Det er gjort flere studier i årenes løp, noen med flere raser, andre med kun boxer. De som er mest aktuelle for oss er:

Morgan, J. P. 1967. Spondylosis deformans in the dog. Its radiologic appearance. J. Am. Vet. Rad. Soc. 8:17–22.

Mürhlebach, R., and U. Freudiger. 1973. Rontgenologische Untersuchungen uber die Erkrankungsformen der Spondylosis beim Deutschen Boxer. Schweiz. Arch. Tierheilk. 115:539–556

Eichelberg, H., and H. Wurster. 1982. Untersuchungen zur Spondylosis deformans bei Boxern. Kleintierpraxis 27:59-71.

Langeland, M., and F. Lingaas. 1995. Spondylosis deformans in the Boxer: Estimates of heritability. J. Small Anim. Pract. 36:166–169.

P. Carnier, L. Gallo, E. Sturaro, P. Piccinini and G. Bittante. Prevalence of spondylosis deformans and estimates of genetic parameters for thedegree of osteophytes development in Italian Boxer dogs. J ANIM SCI 2004, 82:85-92.
 

Her er en oppsummering av noen av de viktige funnene som er gjort i disse studiene.

Arv. Spondylose hos boxer er arvelig, og at det har en høy arvbarhet. Forekomsten av spondylose i gruppene av undersøkte boxere varierer fra 51% til 93%.

Forekomsten variere mellom populasjoner. I den norske studien hadde 91% av alle boxere som var undersøkt spondylose i en eller annen grad og 26% av alle hadde grad 3 minst ett sted. I den nyeste italienske studien, hadde 84% av alle undersøkte boxere spondylose, og 50% av disse hadde grad 3 minst ett sted.

Norske boxere på ca ett år hadde i den norske studien en forekomst på 55%, noe som stemte bra med resultat av rutinerøntgen i regi av Norsk Boxerklubb på samme tid.

MÜHLEBACH u. FREUDIGER (1973) i Sveits fant at ¾ av boxere i alderen 9-12 måneder begynnende spondylose, og for hunder som var over 4 år hadde 100% spondylose.

Kjønn og vekt påvirker risiko for spondylose. Tisper har større risiko for å utvikle spondylose enn hannhunder og tyngre hunder har større risiko enn lette hunder – tisper har større risiko fordi de er tisper, til tross for at de som oftest er lettere enn hannhunder! Tisper utvikler spondylose i tidligere alder enn hannhunder.

Drektighet påvirker ikke utviklingen av spondylose hos tisper.

Spondylose utvikler seg med økende alder. Eldre boxere har sterkere grader av spondylose, og de har spondylose på flere steder i ryggen. I studien til Eichelberg og Wurster tok de nye bilder av 79 av boxerene etter 18 måneder, og hos 56% av hundene var det en forverring. Forverringen skjedde fortere hos de yngste hundene.
Tispe 1 år

Tispe 1 år 10 måneder
 

Sammenhengen HD og spondylose. Det er en positiv korrelasjon mellom spondylose og HD, noe som betyr at hunder med HD har større risiko for å utvikle spondylose.

Symptomer. De forskjellige studiene viser stor variasjon i hvor stor andel av boxerene som hadde symptomer. Noen sier det er liten sammenheng mellom røntgenfunn og symptomer (som betyr at det er liten sammenheng mellom grad av spondylose og grad av symptomer), mens andre har funnet at forekomst og grad av symptomer øker med økende alder. I den siste studien hadde 28% av boxere på 1-2 år med spondylose symptomer, mens 36% i gruppen 6-8 år hadde det. I en annen studie fant man at 17% av (alle) boxere med spondylose hadde symptomer.

Symptomene kan være forskjellige, det kan være tegn til stiv rygg, stram ryggmuskulatur, uvillighet eller problemer med å gå i trapper eller hoppe inn i bilen, det kan være symptomer fra bryst eller buk, for hannhunder problemer med å løfte beinet når han skal tisse og halthet. Det kan også være symptomer som skyldes nerver i klem. (Det rareste symptomet jeg leste om var en tispe som fikk forstoppelse fordi hun hadde så stor spondyloseforandring at den klemte sammen tarmen. Spondylosen ble skåret vekk, og ett år senere var hun symptomfri).

Hvordan skjer utviklingen av spondylose? Det er mange teorier om dette. En er at det skjer en ødeleggelse av mellomvirvelskivene før det dannes spondylose, det blir ustabilt og forkalkningene er kroppens måte å stive det av på.

Hva er årsaken til spondylose hos boxer? Det eneste vi vet med sikkerhet i dag, er at det er genetisk betinget, og at det har høy arvbarhet.

EICHELBERG u. WURSTER (1982) lette etter årsaker i miljøet, som foring og fysisk aktivitet, og fant ingen sammenheng.

I den italienske studien fant man tre miljøfaktorer som hadde innflytelse på grad av spondylose, og det var kjønn, hundens alder ved røntgeundersøkelse og hvilken kennel den kom fra (og som de selv konkluderer, så har kennelen de er født i stor sammeheng med hvilken familie de kommer fra). 

Jeg vil i en senere oppsummeringsartikkel ta for meg forskjellige systemer for å avlese og gradere spondylose.