Rasestandard ny oversettelse - NKK 12.07.2021
Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCIstandard. NKK dato 12.07.2021
Opprinnelsesland/ hjemland | Tyskland |
Kort historikk | Boxerens nærmeste opphav anses å være den lille ”Brabanter Bullenbeisser”. Datidens oppdrett av slike hunder, som kunne brukes på jakt, var det stort sett jegere som sto for. Hundens oppgave var å bite seg fast i og holde viltet som hetshundene hadde jaget foran seg, til jegerne kom og nedla byttet. For å oppfylle denne oppgaven måtte hunden ha så bred munn og så brede kjever som mulig. De som oppfylte disse kriteriene var best egnet for jakt og ble derfor brukt i avl. På dette grunnlaget drev man utvalgsavl, noe som resulterte i en bredsnutet hund med ”oppstoppernese”. |
Helhetsinntrykk | Middels stor, korthåret, kraftig med kort, kvadratisk kroppsbygning og kraftig benstamme. Tørr, meget velutviklet muskulatur som sees plastisk under huden. Livlige, kraftfulle og elegante bevegelser. Skal verken være klumpet eller tung, heller ikke luftig og lett |
Viktige proporsjoner | a) Kroppslengde:mankehøyde. Kvadratisk kroppsbygning, dvs. en loddrett linje fra skulderbladspissen og en fra sittebensknuten skal sammen med en vannrett linje målt over manken danne et kvadrat. b) Brystdybde:mankehøyde. Brystkassen når til albuene. Brystdybden utgjør halve mankehøyden. c) Neseryggens lengde: hodelengde. Neseryggens lengde: skallelengde = 1:2 (målt fra nesebrusken til indre øyekrok, hhv. indre øyekrok til nakkeknøl). |
Adferd/ temperament | Nervesterk, selvbevisst, rolig og avbalansert. Gemyttet er meget viktig. Rasens lojalitet og trofasthet overfor eier og familie, dens vaktsomhet og store mot som forsvarer er fra gammelt av berømt. Tillitsfull i familien, men mistroiske overfor fremmede, glad og vennlig i lek og fryktløs når det gjelder. Lettlært, intelligent og modig med naturlige vaktsomhet og god luktesans. Utmerket familie-, vakt-, tur- og tjenestehund. Ærlig uten falskhet, også i høy alder. |
Hode | Hodet gir boxerens dens karakteristiske preg, må stå i forhold til kroppen, verken for lett eller for tungt. Snutepartiet mest mulig bredt og mektig. Hodets skjønnhet ligger i det harmoniske størrelsesforholdet mellom snuteparti og skalle. Sett forfra, ovenfra eller fra siden må snutepartiet alltid stå i riktig forhold til skallen, dvs. aldri for lite. Hodet skal være tørt, altså uten rynker. Det dannes naturlige rynker på skallen når ørene reises ved stor oppmerksomhet. På begge sider av neseroten og nedover finnes alltid folder. Mørk maske begrenses til snutepartiet, fargen alltid tydelig atskilt fra fargen på hodet forøvrig slik at inntrykket ikke virker mørkt. |
Skalle | Så smal og kantet som mulig. Lett hvelvet, verken rund og kort, flat eller for bred. Nakkeknølen ikke for fremtredende. Pannefuren bare svakt antydet, må spesielt mellom øynene ikke være for dyp. |
Stopp | Pannen danner mot neseryggen en tydelig avsats. Neseryggen skal ikke være bulldogaktig, men heller ikke avfallende. |
Nesebrusk | Bred og sort, ganske lett oppstopper; brede nesebor. Snutespissen ligger noe høyere enn neseroten. |
Snuteparti | Meget godt utviklet i alle retninger, verken spisst eller smalt, kort eller flatt. Formen påvirkes av a) kjevens form, b) hjørnetennenes plassering, c) leppenes form og tykkelse. De store hjørnetenner må være plassert med størst mulig avstand, slik at snutepartiets front blir bred og nesten kvadratisk og danner en stump vinkel med neseryggen. Foran skal øvre leppekant hvile mot underleppen. Den oppsvingede delen av underkjeven (haken) sammen med underleppen skal ikke dekke overleppen, men heller ikke forsvinne under denne. Haken skal både forfra og fra siden være godt markert. Når munnen er lukket skal verken tenner eller tunge synes. Overleppens spalte er godt synbar. |
Lepper | Leppene fremhever snutepartiets utseende. Overleppen tykk og kjøttfylt, og fyller derved ut det hulrommet som dannes av den lengre underkjeven, og holdes oppe av underkjevens hjørnetenner. |
Kjever/tenner | Underkjeven noe lenger enn overkjeven og er lett buet oppover. Underbitt. Overkjeven bredt ansatt i skallen og smalner bare ubetydelig forover. Tenner kraftige og sunne. fortennene mest mulig regelmessig plassert i en rett linje, hjørnetennene store og bredt plassert. |
Kinn | I overensstemmelse med de kraftige kjevene tilsvarende utviklet, uten å være fremtredende. Går over i snutepartiet i en lett hvelving. |
Øyne | Mørke, verken for små, utstående eller dyptliggende. Energisk og intelligent uttrykk, må ikke være truende eller stikkende. Øyelokksrendene må være mørke. |
Ører | Harmonisk størrelse. Bredt ansatt på skallesidens høyeste punkt. Godt tilliggende når hunden er i ro. Når den er oppmerksom faller de med tydelig fold fremover |
Hals | Øvre halslinje går i en elegant bue fra en tydelig markert nakke til manken. Lang, rund, kraftig, muskuløs og tørr. |
Forlemmer | |
Helhetsinntrykk | Sett forfra rette, parallelle, god benstamme. |
Skulder | Lang og skråstilt, godt tilliggende, ikke for kraftig muskulatur. |
Overarm | Lang og 90˚ vinklet mot skulderbladet. |
Albue | Verken inn- eller utoverdreid. |
Underarm | Lange, loddrette og med tørr muskulatur. |
Håndrot | Kraftig, godt markert, men ikke fremtredende. |
Mellomhånd | Kort, nesten loddrett mot bakken. |
Poter | Små, runde, godt sluttede; tykke og harde tredeputer. |
Kropp | Kvadratisk. Kroppen hviler på kraftige, rette ben. |
Manke | Markert |
Rygg og lend | Kort, fast, rett, bred og meget muskuløs. |
Kryss | Moderat avrundet, flatt hellende og bredt. Bekkenet langt og bredt, spesielt hos tisper. |
Bryst | Dypt, rekker til albuene. Brystdybden utgjør halve mankehøyden. Godt utviklet forbryst. Godt hvelvede ribben, men ikke tønneformede, lange bakre ribben |
Underlinje/buk | Elegant oppsvinget bakover. Korte, stramme flanker, lett opptrukket. |
Hale | Ansatt heller høyt enn lavt. Naturlig medfødt. Av normal lengde og beholdes naturlig. |
Baklemmer | |
Helhetsinntrykk | Meget godt utviklet og hard muskulatur, som trer plastisk frem under huden. Hofte- og kneledd velvinklet. Parallelle sett bakfra. |
Lår | Lange og brede. |
Knær | I naturlig stående rekker knærne så langt frem at de er i loddrett linje med hoftebenskammen. |
Underlår | Meget muskuløse. |
Haser | Korte, kraftige og godt markerte. Hasevinkel ca. 140° |
Mellomfot | Kort, svakt skråstilt mot bakken på 95-100°. |
Poter | Noe lengre enn forpotene, sluttede; tykke og harde tredeputer. |
Bevegelser | Livlige, fulle av kraft og edelhet |
Hud | Tørr, elastisk, uten rynker |
Pels | |
Hårlag | Kort, hard, glinsende og tilliggende. |
Farge | Gul eller tigret. Gult forekommer i ulike nyanser fra lys gul til mørk hjorterød, der en nyanse midt imellom (= rødgul) er den vakreste. Sort maske. Tigret er mørke eller sorte striper som går i ribbenas retning på de ovennevnte gule bunnfargene. Bunnfarge og striper klart adskilt fra hverandre. Hvite tegninger skal ikke betraktes som feil, men kan til og med være ganske tiltalende. |
Størrelse og vekt | |
Mankehøyde | Hannhunder: 57-63 cm Tisper: 53-59 cm |
Vekt | Hannhunder: over 30 kg (ved mankehøyde på ca. 60 cm) Tisper: ca. 25 kg (ved mankehøyde på ca. 56 cm) |
Feil: | Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen. |
Gemytt | -Mangel på temperament. |
Hode | - Mangel på edelhet og uttrykk. Mørkt uttrykk, pinscher- eller bulldogpreg. -Avfallende neserygg; lærfarget, lys eller u-pigmentert nesebrusk. - For spisst eller for lett snuteparti. Synlige tenner eler tunge når munnen er lukket. Sikling. - Skjev underkjeve, skjev tannstilling, feil tannstilling, dårlig utviklede tenner, usunne tenner pga. sykdom. - Såkalte rovfugl-øyne, u-pigmenterte blinkhinner. - Flagrende, halvt stående eller stående ører. Rosenører. |
Hals | -Kort, tykk; løs halshud. |
Kropp | - For bred og for tung front. - Rygg: Tynn, svai. - Lend: Lang, smal, skarpt innsunket, karpelend, svak forbindelse med krysset. - Kryss: Avfallende. Smalt bekken. - Hengebuk, innsunkne flanker. |
Hale | Lavt ansatt. Haleknekk. |
Front
| - Utoverdreide poter (fransk) - Ustabile skuldre - Ustabile albuer - Svak mellomhånd - Harepoter, flate, sprikende tær. |
Bakpart
| - Svak muskulatur. For lite eller overvinklede bakben. Sabelben. - Hjulbent, kuhaset, trange haser. - Harepoter. |
Bevegelser
| -Vaggende, stive eller ikke-jordvinnende bevegelser. - Passgang |
Farge
| - For høy maske. - For tette eller for få synlige striper i tigreringen. - Uharmoniske hvite tegninger, som helt eller halvsidig hvitt hode. - Mer enn 1/3 hvit bunnfarge. - Blandede farger. -Skitten grunnfarge. Andre enn de i standarden beskrevne farger. |
Diskvalifiserende feil
| Aggressive eller tydelig sky hunder. -Hunder om viser store fysiske eller mentale avvik. - Stumphale |
| OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
|